Trin n profilering

Arbeidet mod ulike fag og omrader skal bidra til å baret a hovedtrinn enes egenart, jf. omtale av småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet i prinsipper og retningslinjer i L97. s. 72­75. Arbeidsmåtene kan også knyttes til dc tre hovedtrinnene og gi en trim profilering i faget.

i avsnittet om Arbeidsmåter i læreplanen Engelsk for døve omtales arbeidsmåter for opplæ­ringen generelt. Ved å sammenholde omtalen av arbeidsmåter i det avsnittet og omtale av mål for de enkelte hovedtrinnene kan en finne fram til tri nnprofi le ringen t faget,

□et er vesentlig å være klar over at elevene kan ha ulike behov, f.eks. med hensyn ti! progresjon i faget og bruk av tekniske hjelpemidler, bl.a. på grunn av ulikt kunnskapsnivå i norsk tegn­språk og skriftspråk (som er opplæringsspråket også i dette faget). 1 tillegg til at opplæringen legger vekt på trinnproftleringen i faget, er det hensiktsmessig ai opplæringen pa alle trinn også preges av

  • at elevene kan bruke varierte aktiviteter og organisasjonsformer slik ai de far ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin måte
  • at elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge
  • sa mar be i d m e d I æ rer og medd e ve r
  • bruk av norsk tegnspråk og eventuelt norsk skriftspråk der det kan være formålstjenlig
  • bruk av hl.a. drama ryirnikk og forming i opplæringen for å ta vare på elementer som opplevelse og skapende virksomhet i faget

1 bruk av tekniske hjelpemidler og informasjonsteknologi for å åpne for andre og nye måler å arbeide med språket på

Se utfyllende omtale om dette under Arbeidsmåler i faget i Engelsk for dove. s. 31 og 32,

1 avsnittet om arbeidsmåler i læreplanen i engelsk for dove omtales arbeidsmåter knyttet spe­sielt til dc tro hovedtrinnene:

Det framgår av planen al opplæringen på småskoletrinnet bl.a. skal preges av at elevene opp­dager, leker med. undersøker og gleder seg over BSL og bruker BSL som grunnlag for samtaler pa norsk tegnspråk om kultur og språklæring. Videre vektlegger planen at elevene er i aktiv samhandling med atidrc tegnspråklige elever og voksne. Video blir el nødvendig redskap i opp­læringen. Opplæringen skal også preges av a( elevene leker med og forstår engelske ordbilder og tekster, og motiveres og inspireres til a lære engelsk skriftspråk. På MTiåskoleiriimet som på de andre trinnene skal elevene møte autentiske tekster og engelsk litteratur.

Pii metfpmtrmnet framgår det a\ læreplanen at elevene kan få mulighet hl å tilegne seg mer eksakte kunnskaper og ferdigheter hovedsakelig i engelsk skriftspråk. De skal arbeide med engelske tekster, fortsatt med en lekende tilnærming, og mole autentiske tekster. Det er ønske­lig at elevene far utviklet korrekte, engelske munnstillinger fra første stund som støtte i lese- prosessen og for munnav lesning. Arbeid pa tvers av fag skal være et bindeledd mellom dette og andre fag.

Læreplanen legger ti! grunn ut elevene på ungdomstrinnet har tilegnet seg tilstrekkelige kunn­skaper og erfaringer ril å lose faglige problemstillinger både individuelt og i Fellesskap. Det er derfor hensiktsmessig at opplæringen planlegges med tanke på at elevene kan ta et større ansvar for egen læring enn på tidligere trinn. 1 avsnittet om arbeidsmåter i fagel legges del vekt på at opplæringen på trinnet bl,a. skal preges av at elevene utelukkende arbeider med lesing av eng­elske tekster og egen skriftlig produksjon, og at de utvikler strategier slik at de kan finne mening i tekstene og bli effektive lesere. Videre vektlegger læreplanen at elevene bruker norsk tegnspråk og norsk skrift språk der det er hensiktsmessig i oversettelsesarbeidet og i opplæ­ringen, og møter el rikt utvalg av autentiske tekster.

Så langt som mulig, skal elevene møte autentisk? tekster på alle trinn, ikke bare tekster skrevet for språkinnlæring. Valg av varierte, engasjerende tekster og varierte, meningsfulle oppgaver vil være av stor betydning for elevene.

Trening i engelsk taleferdighet må skje i samsvar med den enkelte elevs forutsetninger og ikke ta så mye lid øg krefter at det går på bekostning a\ de overordnede feiles mål for faget.

Se fullstendig omtale av arbeidsmåter og tnnnprofilering i læreplanen Imgcisk lor døve, s. 31­32. I kapittel 3 i veiledningen er det gitt en nærmere omtale av de enkelte hovedtrinn, herunder også arbeidsmåter,

Vurdcr på bakgrunn av avsnittet om arbeidsmåter i læreplanen:

Hva er sentrale arbeidsmåter i faget?

  • Hvordan kan delte følges opp i arbeidet mod faget?

Hvilke arbeidsmåter som omtales under trinn profil er ing i læreplanen i engelsk for øvrige elever, kan anvendes også for døve elever?

Studer bruken av verb i hovedmomentene og vurder:

Hva sier de om arbeidsmåter og aktiviteter i faget?

  • 1 Ivondan harmonerer dette med det som sies i avsnittet om arbeidsmåter?

Hva bor en legge vekt på for å følge opp dette i opplæringen?

  • Sammenlign bruk av verb i hovedmomentene med læreplanen for øvrige elever.

Det er mulig for elevene på ungdomstrinnet å fordype seg i HSL. amerikansk tegnspråk og andre relaterte emner i faget Tilvalg engelsk for døve.

Lokal tilpasning og aktualitet

1 prinsipper og retningslinjer legges det vekt på lokalt arbeid med læreplanene, på lokal tilpas­ning og på samspillet mellom skolen og lo kal samfunnet, jf. L97. s. åS. 61-62, 70-71. Det sies bl.a.:

«Skuten skai vert1 ein a kliv og ievande kulturinstitusjon i lokalsamfunnet. Opplæringa skal føre v ute re og vidareutvikle ventian nonner og røynsler søm vi lek over fra gen e ra­sjonerne for oss … Skolen tna derfor dra nytte av nærmiljøet og lokalsamfunnet for a eksemplifisere, konkretisere og utfylte læreplana ne for faga. … Samtidig som det far del i sitt eige lokalmiljø, må el eva ne ja kunnskap om andre miljø for innsikt og stiman- likning.» L97. s. 61.

] or døve elever må en definere lokalmiljøet noe videre. Ettersom de fleste døve har hørende foreldre og lever store deler av sut Øv i et horende miljø, vil det være naturlig og sd å definere det nærmeste døve miljø som «lokalsamfunn» for dose elever. Det er bla. her den døve eleven kan ta siue forbilder og bli kjent med verdier og normer som skal v idereføres.

Den enkelte lærer kan med utgangspunkt i de lokale forutsetninger velge ulike samarbeidsfor­mer og ulik organisering av opplæringen. (Se senere avsnitt om samarbeid.) Læreren kan f.eks. i samarbeid med elevene ta utgangspunkt s dc lokale forut setningene og aktuelle lokale og internasjonale hendelser og velge ulike innfallsvinkler til lærestoffet, f.eks, til bruk i tema og prosjektarbeid. Aktuelle hendelser kan f.eks. inkludere ulike hendelser og arrangement innen­for den lokale ungdomskulturen og eller nyheter i media som et av interesse for elevene. Bruk av engelsk kan enten være hovedformålet eller mngå som del s arbeidet. (Engelsk for døve, s. 40.)

Et tiltak i lokal forankring av faget kan \. ære å undersøke hvor engelsk blir brukt i det geogra­fiske nærmiljøet, f.eks, i den lokale turistinformasjonen, i brosjyrer m.m. Slike kilder kan bru­kes ved innsamling av informasjon, f.eks. ti! prosjektarbeid. Læreren og elevene kan også fli nye innfaJlsv inkler til lærestoffet, f.eks. gjennom den lokale døveforeningen om emner knyttet til internasjonalt samarbeid,

l-.n kan også undersøke muligheter for å knytte kontakt med en engelsk døveskole, f.eks. gjen­nom bruk av videobrev og eller IT. Bruk av interkommunalt samarbeid, f.eks. koordinert av audiopedagog, kan bidra til at døve elever fra flere skoler kan un ikle et felles kontaktnett med en engelsk døveskole. Det kan også være hensiktsmessig å samarbeide med lærere og elever ved nærmeste statlige kompetansesenter for do ve om dette. Samarbeid, både lokalt, interkom­munalt og på tvers av landegrenser, kan motivere og stimulere elevene både faglig og sosialt. Kontakt med et engelskspråklig og et engelsk tegn språk hg miljø kan fore med seg et naturlig behov for å utvide det engelske ord og tegnforrådet knyttet ti! omtale av f.eks. hendelser \ det lokale miljøet.

Vurder:

  • Hvordan kan skolen legge mulighetene til nette for at elevene kan knytte kontakt med et engelsk tegnspråk!ig miljø?
  • Hvordan kan skolen legge til rette for å fa kontakt med og kunnskap om slike miljøer»1 Hvordan kan valg av emner i undervisningen organiseres slik at dc ivaretar kravet om aktualitet?

Individuell tilpasning

i prinsipper og retningslinjer t L97 legges det til grunn at tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp, jf. L97. s. 58. Det heter bl.a.:

 

«Individuell tilpassing er nødvendig for at alle ete var skal få eit likeverdig t ilbod. Der krev at alle sidene ved opplæringa lærestoff, arbeidsmåtar. organisering og læremiddel – blir lagde til rene med tanke på de i ulike føresetnadene elev ane har.,>

Det sies videre at gette gir mulighet til

■ ulik behandling og fordypning av I ære stoffet • variasjon t art. vanske mnd. mengde, tempo og progresjon

Både i egne skoler for do ve og der en har do ve elever i den kommunale skolen, skal prin­sippet om tilpasset opplæring legges lil grunn lor opplæringen.

Foren enkeltelev som får opplæring i faget engelsk for døve i den kommunale skolen, vil til­retteleggingen av faget nødvendigvis bli annerledes enn på skoler i klasser der alle elevene har tegnspråk som førs te språk. For skoler som har do ve enkeltelever, kan de: være nødvendig å planlegge aktiviteter i faget som gjennomføres utenfor skolens rammer. Bade audiopedagogen og nærmeste kompetansesenter kan bidra til å organisere opplæringen slik at lærere og elever fra flere skoler kan samarbeide både om deler av faget og om å skape et icgnspråkmiljø for ele­vene. F.eks. kan noen av hovedmomentene i engelsk med fordel gjennomføres i forbindelse med et korttidsopphold ved et kompetansesenter.

Men det er hensiktsmessig at elevens lærer i den kommunale skolen beholder ansvaret for at bl.a. progresjonen i faget skal ivaretas. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere hvordan det meste av opplæringen kan gjennomføres i den kommunale skolen.

For døve elever kan forskjellene i språklig kompetanse og begrepsforståelse være større enn det en vanligvis ser blant øvrige elever på grunn av elevenes ulike tilgang til et tegnspråkmiljø for skolestart. For elevene kan lære engelsk skriftspråk* må de ha tilegnet seg norsk skriftspråk. Fordi opplæring i norsk tegnspråk er mest vektlagt i norskfaget pa sm a skoletrinnet, er også lek med og læring av BSL mest vektlagt i engelskfaget på dette trinnet. Opplæringen i BSL skal skje gjennom bruk av norsk tegnspråk som kommunikasjonsspråk.

Selv om elevene kan ha mangelfullt grunnlag i norsk tegnspråk, kan det å oppleve og utforske R SI. likevel være hensiktsmessig, hl.a. fordi

«arbeider med a styrke elevenes totale språkkompetanse er en fellesoppgave for alle språkfagene. Derfor er mål og tilnærmingsmåter i språkfagene sett i sammenheng. Slik bygger morsmulsfagei ogfremmedsprakfågene på et f id les språk syn der språkopplæring ikke bare er ferdighetstrening, men også danning„ sosialis^ing og utvikling av språk og kulturbevissthet» (jf. Engelsk før døve, s. 30).

Har elevene en hørselsresi som er brukbar til å utvikle engelsk talespruk. borden utnyttes. Men «trening i engelsk taleferdighet ma skje i samsvar med den enkelte elevs forutsetningery> (Engelsk ffcr^øve, $. .Fl) og særpreges a\ arbeidsmåtene som skal prege de enkelte trinnene.

Se ogsa omtale under Tritmprofilering om arbeidsmåter som bor gå igjen på alle trinn i opp­læringen For å ivareta elevenes individuelle behov.

 

Vurder:

– Hvordan kan en best mulig ivareta den enkelte elevs behov for tilrettelagt undervisning i dette faget?

faget?

Samarbeid

For a følge opp læreplanen i engelsk for do ve er det viktig at lærerne i skolen samarbeider. Det gjelder bl.a. ved arbeid på tvers av fag. temaorganisering av innhold og prosjektarbeid. Det er hensiktsmessig at lærere som gir opplæring i fagene engelsk for døve og engelsk forøvrige ele­ver. samarbeider og d røfler arbeid knyttet til gjennom foring av læreplanen og praktiske forhold knyttet (il aktiviteter i arbeidet med faget.

Se omtale av muligheter for lokalt og interkommunalt samarbeid under Lokal tilpasning og aktualitet.

Samarbeid mellom lærere ved den kommunale skolen, hørselsklasser ved kommunale skoler, statlige kompetansesentre for hørselshemmede og eventuelt audiopedagogen kan gjøres på mange måter. f.eks. ved å samarbeide om

  • oppbygning av utstyrssamling med bl .a. lærebøker og videoer som er utarbeidet for de ulike trinnene i faget
  • materi el I inn saml mg og materiell ulvik 1 ing, dataprogram vare CD-ROM og andre h j elpc- midlertil undervisningen
  • felles bruk og vedlikehold av rom. læremidler og annet utslyr
  • planlegging av felles utstilling presentasjon av elevarbeid, teateroppsetning, kulturdager o I
  • årsplanlcgging for ulike årstrinn, inkludert planlegging av opphold og innhold ved kort- tidsavdeling på kompetansesenter for døve. og innhold i interkommunale samarbeidstil­tak med samling a\ døve elever fra nærliggende kommuner

■ tilpasset opplæring

  • bruk av lærekrefter i skolen og pa tvers av skoler og bruk av ressurspersoner som kan berike og supplere opplæringen
  • tema- og prosjektarbeid i klassen skolen, sammen med andre kommunale klasser’sko­ler som ligger geografisk nær hverandre og bar døve enkeltelever, med et kompetanse­senter for døve eller med elever i engelskspråklige hind
  • ekskursjoner til fleirskoleopphold i) engelskspråklige land
  • kompetanseutvikling, bla. i HSL

Ved egne skoler for døve kan det være naturlig at det velges en koordinator for dette arbeidet. Fra et utviklingsperspektiv kan del være verdifullt at lærerne skifter på denne oppgaven.

For skoler som har få eller bare cn dov elev, kan samarbeid med andre skoler gi inspirasjon til fagutvikling og fornying. Det kan f br eg a bl. a, gjennom ii utveksle ideer knyttet til oppgaver, arbeidsmåter og ulike inspirasjonskilder og ved bruk av læremidler og lokale og regionale res­surspersoner. Kommunalt og interkommunalt samarbeid om faget, f.eks. med hjelp fra audio- pedagogt.i enes Len, kan være lærerikt og spennende bade for lærere og elever og gi muligheter lor at elever fra ulike skoler far kontakt og utvikler et faglig og sosialt samarbeid.

 

For en elev som tar sitt tilbud hovedsakelig ved den kommunale skolen, kan det være nyttig at lærerne samarbeider med elet ens kompetansesenter om innholdet i korttidsoppholdet. Det kan vise seg formålstjenlig å bruke deler av ei korttidsopphold til engelskopplæring. bl.a. for at eie- vene skal la oppleve å kunne samhandle og diskutere laget med andre døve. Jf. veiledningen om «Organisering at opplæring i og pa tegnspråk», s. 5. Der sies det bl.a.:

«Det er en forutsetning at kommunene benytter deltidsopphold på kompetansesentre for u kunne gjennomføre undervisning etler f 2-4.»

Samarbeid med foreldre er vektlagt i prinsipper og retningslinjer. Foreldre kan med fordel trek­kes inn i et samarbeid med skolen om et aktivt og stimulerende opplæringsmiljo.

Vurder ut fra læreplanen i engelsk for do ve og omtalen i prinsipper og retningslinjer i L97: Hvordan kan en ivareta hensynet til lokal tilpasning i arbeidet med engelsk for do ve?

  • Hvilke sider ved faget krever spesiell omtanke for å ivareta tilpasset opplæring? Hvordan kan en i arbeidet med laget variere lærestoff og oppgaver i art, vanskegrad, mengde, tempo og progresjon?

Hvilke behov for samarbeid er til stede i derte faget?

  • Hvordan kan forholdene best mulig legges til rette lor slikt samarbeid?

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *