3.2.5 Eksemplet

Her følger noen eksempler som viser mulige måter å arbeide med faget på. Fksempiene er knyttet til et klassetrinn for å konkretisere hvordan en kan arbeide med faget på det trinnet. Lkstunplene tar utgangspunkt ; mal og hovedmomenter på klassetrinnet.

I flere tilfeller kan ideer, arbeidsmåter og organisering som presenteres i eksemplene, også til­passes andre klassetrinn.

Som omtalt i kapittel I gir ikke eksemplene ferdige og komplette svar på hvordan en skal arbeide med faget. Det er viktig at den enkelte skole og lærer bruker eksemplene på en aktiv og kreativ måte, vurderer dem på bakgrunn av egne forhold og erfaringer og elevenes forutset­ninger. provet dem ut i egne opplegg og tilpasser dem til de forhold og forutsetninger som er tiJ stede.

Det vil være verdifullt om eksemplene kan gi inspirasjon til a videreutvikle egne ideer og finne egne Løsninger.

 

l-.ksemp!eno er bygd opp etter en telles mak der følgende omtales:

Tittel TITTEL/NAVN PÅ EKSEMPLET
Klassetrinn Det (de) klassetrinn eksemplet er beregnet for
Læreplan: målområder og

hovedmomenter

Målområdet angis først. Aktuelle hovedmomenter fra læreplanen som eksemplet bygger [ill ei ler knyttes (il. angis punktvis. Hovedmomenter fra ett ei Ser flere målområder er ofte koordinert.
Lokal

konkretisering og tilvalg

Her beskrives loka! konkretisering og tilvalg av innhold som utdyper og utfyller hoved­momenter i læreplan verk et. l-Ivenuiell an rien tilknytning til [okalsanifun.net nærmiljøet, ril akiuelie hendelser og situasjnncr dier til elevenes erfaringer, interesser og virkelighets­forståelse kan også være omtalt
Tilknytning til andre fag Det vises her til andre lag og målområder:

Hvis eksemplet har tyngdepunkt t del aktuelle faget, men ellers legger opp til arbeid på tvers av fag (f.eks. med tanke pa tcmaorganisering av innhold eller prosfektarheidj. viseS det her til andre fag Og målområder som eksemplet er knyttet til – Hvis eksemplet bare er basert på det aktuelle faget, er det her likevel pekt på mulige andre fag og målområder som eksemplet kan knyttes sil

Arbeidsmåter og organisering 1 ter beskrives det hvordan en kan arbesde med eksemplet, hva som kan gjøres, utvikles, samurbeides om m v. Dette avsnittet tar som regel st etat plass i eksemplet
Brnk iiv rom (inne/ute) og læremidler Her beskrives bruken av rom og arealer (inne ute) og læremidler inkludert utstyr, redskaper og materiell i arbeidet med eksemplet.
Kommentar Her kommenteres eksemplet nærmere. Det kan bi.a gjelde valg av målområder og hovedmomenter.
Spørsmål lil drøfting Hcrtrdei formulert problemstillinger for gjennomtenkning cg drøfting i tilknytning til fæncpl an verket og arbeidei med eksemplet.
 

 

Temaorganiserlug av innholdfarbeid på tvers av fag

Som det framgår av eksempel malen, inneholder den et punkt om tilknytning til andre lag. Der det er naturlig, v iser eksemplene også til andre tåg og målområder som eksemplet kan knyttes til.

Pa småskoletrinnet legger læreplan verket vekt pa læring gjennom lek og temaorganiscring av innholdet. Store deler av undervisningen på småskoletrinnet skal temaorganiseres pa tvers av fag,jf.L97.s. 71 -72. Lærestoffet i engelsk for døve er egnet til å virke sammen med andre fag.

Temaorganisen undervisning gjennom lek gir elevene gode muligheter til å lære og prøve ut og utforske områder som de er nysgjerrige pa. De kan lære å samarbeide og oppleve å væte en del av en gruppe.

Arbeid på tvers av fag forutsetter samarbeid mellom lærerne. Det er nødvendig at lærere som underviser i ulike fag. drotter og koordinerer hvordan deler av fagene (mål og hovedmomenter) kan inngå i arbeid på tvers av fag på en naturlig mate. Avsnittet «Tilknytning til andre fag» i eksemplene er ment a gi ideer Til og peke på mulighetene for dette. Hvordan dette i praksis skal behandles, ma drøftes av lærerne 1 det enkelte konkrete tilfelle. De lærere som skal delta i opp­

 

legget, bor være med på planleggingen og bidra med sin faglige innsiki. i ler må en bl.a, legge vekt pa samordning mellom lågene slik al arbeidet med et terna og sa a\ passes erter framdriften og progresjonen innenfor tågene. Arbeidet innenfor og pa tvers a\ fag kan samordnes tit fra en helhetlig syns\ inkel og dermed bidra til at fagene kan stolte hverandre.

Inder vises et eksempel pa planleggings skjefta for J. klasse som viser hvordan momenter : ulike låg pa småskole trinnet kan integreres i ett felles tema med tyngdepunkt i engelsk for do ve.

Eksemplene pa småskoletrinnet er:

  1. klasse: Borte er bra – hjemme cr best
  2. klasse: Regnbuens farger
  3. k lasse: M i ne hender kan …
  4. klasse: «Nærmiljøet mitt» – en videoproduksjon

 

Tittet «VANN* VANN HÉfeLIG OG VÅTT …
Klassetrinn i. klasse
F^g/læreptsa Hoved mo m enter side Notater om praktiske tiltak
KRL Bibelsk fortellingssiofj:

Jakob som lurur til sta førstefødseb- retten. (… h Moses i sivkurvett (…)

– Johannes døperen og Jesu dåp

Kristne fon tiden religiøs? symboler, lokalt

kristenliv

dåpen og dapens bakgrunn : bibelske for­tellinger

L97 s. 9b – læreren forfeiler fortellinger som har med vann a gjøre, f.eks. Moses i siv kurven, Jesu dap læreren og elevene snakker om vannets symbolske betydning i kristendom, f.eks i dåpen
rcgnsprak som førstes pral; Muntlig samhandling Lytte tit sag il norrøne myter, legender og andre fortellinger

–    fortelle og framføre tekster de har laget selv, f. eks; delta i skuespill jlage replikk er og delta i framføringer

–    få øvelse i å eksperimentere med for­skjellige medier i framføring og kommunikasjon

L97 s. 139 elevene opplever fortellinger, myter og legender som har til­knytning ti] vann, f.eks. Den flygende hollender, Den lilie hav­frue osv,

elevene lager egne fortellinger som henter inspirasjon fra et kunstverk med vann. Se kunst og håndverk

elevene framfører fortellingen

M alematilik Rom og form:

– vinne grunnleggende erfaringer med areal og volum, sammenligne forskjellige arealer og forskjellige vol urner og bruke areal og volum enheter

L97 s. 1 bl elevene gjør praktiske oppgaver knyttet til utforskning og måling av væske og erfaringer med volumenbuter

elevene dokumenterer sine opp­dagelser med tegninger og diagrammer

Samfunnsfag Menneske og samfunn Jar oss:

[ære nokø om de i store el vane. om kor­tets menneska til ulike tider har nyda dei til samferdsel og energikilder, og om bygging av bruer og sluser

A orientere seg i omverda:

–    bfi kjende med geografiske storformer som fjell, ijnrdyr. daiar. kyst og innsjøam til dømes pa bi lete, på kart eller på tur

–   reise pil globusen eller kartet og følgje til dømes reisene til Leiv Eirikssøn eller Columbus

L97 s. 1 79­180 ■ læreren og elevene snakker om vannkraft

læreren og elevene lager et vann- hjul

eie vene setter vann hjulet i en bekk – eies ene finner informasjon om utvikling av baten som transport­middel

lokale tilpasninger besøk til el v innsjø/kanal «hav n b rufs 1 use O-l-

elevene lager en dramatisering av reisene til Leiv Hiriksson og Columbus

Kunst og håndverk Todimensjonal form

– bli kjent med bilder av ulike kunstnere fra realismen, f.eks. Christian Krohg. Anna Ancher og Odu Krohg, gjengi inn­trykk sig uttrykke fantasi og følelser i skapende arbeid med bilder

L97 s. 196 – elevene opplever kunstbilder as kjente kunstnere som bar vann som hovedmotiv elevene bruket bildene som inspirasjon til skaping at egne bilder
Natur og miljøfag Stoff» eigenskapar og bruk- utidersokje kva som flyt eller søkk i vatn. sjy at materiale som sokk. kan formast slik at dei flyt, og sjå døme pa teknolo­gisk brak a\ det L97 s. 210 – elevene gjor forsøk ug leker med fiyting og syn king. f. eks. samler de gjenstander og sorterer dem etter deres evne til y il yte eller svnke
 

 

  lære no ku om tyste stoff. væsker og gas­sa rot» arbeide med frysing, smelting og fordamping av vam som døme pa Jet Del fysiske ferdsbileiet:

Observert og he skrive ulike v érfenotnen otf irtåSe temperatur, ned hor og evenmeli snømengd

  Ixreren legger til rette forsnk som elevene kan gjort selv som viser vannets evne ti la Fryse, smelte og Fordampe

læreren ou elev ene d i skuterer \ antisykius og gjør observasjoner a\ v æret, Eie vene dokumenterer siue observasjoner

Engelsk for døve i f ute med et fremmed språk:

–   utforske, oppleve og finne mening i et allsidig utsalg av BSI.-tekster, f, eks. «Bahes in thfWood» og «Old Dame Tfini», oppdage nye BSf.-iegn og gi uttrykk lor si ne opplevelser gjennom samtaler, lek, drama og formings­aktiviteter

–   eksperimentere med BNI.s håndfcrmer i samhandling med andre og lagt tekster, f,eks, beskjeder o» enkel dialog, og samtale nm forskjeller mellom NTS i>g BSL

s. 35 –   elevene Opplever cn BSL- Inrtelling som omhandler vann f,eks. t he W ha les» song eller Jack and .lill, C hase Video. Elevene gjenforteller del de har opplevd, på NTS

–   elevene oppdager BSL-tcgn for SUN;WIND, WATER, KAIN, SNOW, LICHTEMNG osv. og diskuterer likheter og for­skjeller mellom BSL og NTS elevene prøver a finne andre BSL-tegn som har forbindelse med temaet vann som de karl visetii klassen. Klassen diskute­rer hvordan den kan finne fram til BSl.-tegn ved bruk av for­skjellige hjelpemidler

– elevene lageret sa; r kart som viser dagens værmelding med engelsk ordbiider og med BNL- t egn illustrasjoner

–   læreren o« elev ene lager enkle dialoger og spor om været og om van n

Drama og rvtmikk Rytmikk ■

–   arbeide med tempo og dynamikk

Drama:

–   fi erfaring med kroppslig uttrykk og bevegelse i mm og tid

Kulturforståelse:

–   bi i kjent med sangens og musikkens ptass Og betydning hos de horende, !jxtc om sanger (;. J

s. 50 –   elevene arbeider med regnet for HAV Hvordan kan det forandre seg med bruk av tempo og dynamikk».»

– elevene lager en luen fortelling med bruk av i egnet HAV eller ei tegnspriikdikr med utgangspunkt i vann

– elevene opplever noen norske sanger. F.eks. «Regn. regu ga dm vei», «Ro. ro . ro din båt», o.l.

Kroppsuv ing Sansematorikk;

–  arbeide med slike kontrastar 1…) ulike ty par ba i lar. andre ssn are i ska par og apparat i (…) vatn

–  øve seg på å bli trygge .j vatn og symje slik ai de i kan berge seg sjølve

L97

s.

–   elevene leker med ulike små- redskuper og apparater i vann

–   elevene svømmer

 

 

Tittel BORTE ER BRA – HJEMME EK BEST
Klassetrinn 1. klasse
Læreplan: målområder o« h med moment er W&iet med er fremmed tegnspråk;

– Itegv line a gjøre seg kjemt med hvordan harr i engelskspråklige land lever

l okal konkreti­sering oy tilvalg Eksemplet kan gjennritbførus overall. Men det er en iorde 1 om elevene får oppleve et Fellesskap med flere.
Tilkny titing lil andre fag KH.L s. 95: Kirkekistorisk forieUbtgsstojf Si. Niksslaus og om Sankta Lticia Kristne hayti der, ndigiøse symhøttrr, lokal r kristenliv: juleevangeliet ■ norske jul etrad isjoTter Heimkunnskap s, 255: Barn og familie la trening i høvelig oppførsel i sosiale situasjoner som høytid og fest (…)

Sam Funn-dag. s. 179: Menneske og samfunn før osa» samtale med eldre mennesker for å hl i kjei ide med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan.

Arbeidsmåter ijj» f»r^aniserin,y Mulige framgangsmåter kan vas re:

Elevene opplever en % ideo som handler om i ul i Storbritannia, f. eks. «ESI før \ klasse», temaet om jul. eller «Christmas with Wendy and Jerry».

1 te rote n og elevene Unner summen ESI -tegij før &GDJLL, NISSE. STRØMPE, osv ul fra v ideoen vfø har sen. Læreren og elevene prøver a Ibrstå innholdet s videoen ut fra sammenhengen og forhåndskunnskap.

Klassen snakker om hvordan det er å feire jul i Storbritannia på \TS. og finner noen likheter og forskjeller mellom engelske og norske tradisjoner.

1 levene kan tegne bilder til BSl.-illustrasjoner søm finnes i l eliv Fabula L og finner flere BSL -tegn som har forbindelse med jttl. se ESI.-ordbok eller Sign novv! på CD-ROM

Elevene lager julekort, far hjelp til å skrive HAPPY ( HRJSTMAS på dem og sender kortene.

Læreren og elevene lager en utstilling i «Lngltsh Corner» av store strømper fylt med tegninger av det elevene ønsker seg til jul. Elevene limer initialene si ne. fra BSL- lohåndsaifåbet, på strømpene sine.

Bruk yi mm (inne/ute)

Dg læremidler

Klasserommet.

Læreboka Felix Fabulå og v i duoen «BSL for 1. klapse», eller «C hristmas with Wendy and Jerry», Chase Video.

Video og TV, CD-ROM og/citer BSL-urdbok: Diclionary of BSL..

Formingsmatcriell.

Utstillingstavle.

kommentar Gjennom samtaler pa NTS får eie vene et begynnende kjennskap til forhold i et annet land. BSL-tegnene kan sammenlignes med de norske tegnene. F.r de nokså like. eller er det store forskjeller?

Mange klasse r.skøler lur kontakt med ert engelskspråklig døveskole i Storbritannia oller i er u-land der korrespondansen skjer på engelsk Julekortene kan sendes dii. Kanskje elevene far svar.

] andre fag kan man arbeide med aktiviteter og førhotd knyttet til kunnskap oin hjemstedet og egne julet mdBjone r.

 

 

 

Hvordan kan an tilrettelegge el tema beis man arbeider med en elt?», j den kommunale skolen.»

Hvilke deler av temaet eimer seg til et samarbeid med et kompetansesenter eller en hørselsklasse, interkommunal klasse og en bosledsskole».1 Hvordan kan et slikt samarbeid sc Ut?

Hvis man arbeider pa et kompetanse senter hvordan kan man samarbeide om dette temaet med larrere til deltid se lever/ Hvordan kan man unnga at kureren pa kompetanse sen trei alltid tar hovedansvaret for gjennomIfiringen?

 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *